Uttalelse fra tøi

Transportøkonomisk institutt

Jeg har blitt bedt om å gi en kort uttalelse til om og hvordan lokalisering av nytt bibliotek  Skien kan påvirke sentrums attraktivitet, på bakgrunn av PDF-presentasjonen «Nytt bibliotek i Skien sentrum. Skistredet som ny kulturakse». Jeg vil ikke uttale meg om byggehøyder, bygningsvolum, arkitektonisk utforming, eller lignende.

 

Mange norske byer ønsker et mer levende sentrum. Utfordringen i små og mellomstore byer er gjerne å skape en høy nok konsentrasjon av aktiviteter og mennesker til å danne grunnlag for et variert tilbud av handel og service i sentrum, og som gjør sentrum til et livlig og interessant sted. Ifølge Gehl (2010) er et av de viktigste kriteriene for en attraktiv by at sentrum er livlig. Livlige sentrum finnes der mennesker bruker sentrum. Mennesker tiltrekkes andre mennesker. Dess flere som oppholder seg i sentrum eller går innom sentrumsgatene på sin vei, dess bedre. Aktive folk som bruker fasilitetene bidrar til et hyggeligere og livligere miljø, samt et sentrum som kan fungere som møteplass. En viktig konkurransefaktor for handelen i sentrum, og dermed også sentrum attraktivitet, er at sentrum kan tilby mer enn handel, nemlig et levende og godt bymiljø med et spekter av service, aktiviteter og offentlige funksjoner (Tennøy, Tønnesen og Øksenholt, 2015). I bylivsundersøkelsen fra Oslo (Gehl Architects 2014), fant man at mange sentrumsbesøkende kombinerte flere formål, som for eksempel handel og sosiale aktiviteter. Spørreundersøkelsen viser at de fleste besøker byen for å oppleve bystemningen, benytte kulturtilbud eller for å spise, drikke eller handle, og folkeliv fremheves som positivt. Selv om Oslo er spesiell i norsk kontekst, viser likevel denne studien at sentrum må dekke mange forskjellige typer tilbud for å kunne opprettholde sin attraktivitet, og at aktiviteter og tilbud som potensielt bidrar til mer folkeliv i sentrumsgatene er positivt.

 

I så måte er den foreslåtte lokaliseringen av Skien bibliotek ‘midt i smørøyet’ noe som kan få positive ringvirkninger for folkelivet i sentrum. Hvis man kun har planlagt et besøk på biblioteket, er det lettere å ta seg en uplanlagt vindusshoppingsrunde eller en kaffe i gågaten hvis muligheten uansett er rett utenfor døren, sammenlignet med om dette ikke er en mulighet. Biblioteket vil henvende seg ut mot gågaten Henrik Ibsens gate med en kafé, noe som kan bidra til en synergi mellom gågaten og sentrum. Bibliotekets besøkende kan bidra til mer folkeliv i sentrum ved at de også benytter seg av kaféen (eller sentrums andre tilbud for den saks skyld), og sentrums besøkende kan bidra til økt bruk av bibliotekets arealer ved at de benytter seg av kaféen. Det at biblioteket henvender seg ut til sentrumsgatene, må dermed oppfattes som en positiv egenskap ved prosjektet og lokaliseringen.

 

Videre er lokaliseringen som er foreslått sentralt med kort avstand til kollektivtrafikk og andre offentlige funksjoner. Kort avstand til andre offentlige funksjoner fører til at besøkende til biblioteket også kan utføre andre ærend i kombinasjon med sitt biblioteksbesøk, eller vice versa. Gangavstand til kollektivknutepunktet på Landmannstorget bidrar til at byens innbyggere har mulighet til å besøke biblioteket, også de som bor utenfor gangavstand og som av ulike grunner ikke kan eller vil benytte bil. Den sentrale lokaliseringen bidrar dermed til at alle kan benytte seg av biblioteket, uavhengig av fysisk, sosial og økonomisk status. Dette er god sosialpolitikk.

 

Resultatene fra en spørreundersøkelse som blant annet omhandlet norske kommuners innsats for å styrke sentrum, viser at de færreste av respondentene i kommunenes administrasjon (15 %) og i sentrumsforeningene (12 %) mener at politikerne i deres kommune arbeider hardt og målrettet for å styrke sentrum. Flesteparten er enige i at politikerne arbeider for å bedre rammebetingelsene for sentrum (58 % i kommunene og 68 % i sentrumsforeningene), men at innsatsen enten ikke er spesielt imponerende eller at politikerne ikke gjør det som faktisk er nødvendig (Tennøy m.fl., 2014). Dette kan skape usikkerhet for næringslivet, ved at de ikke tør stole på at sentrum faktisk kan være en god lokalisering også i fremtiden. Valg av lokalisering for Skien bibliotek er dermed en mulighet til å vise at man faktisk ønsker å satse på sentrum, ved å velge en lokalisering som i størst mulig grad har potensiale for å påvirke bruk av sentrum, samt øke sentrums attraktivitet for innbyggere og handels- og serviceaktører.

 

Med vennlig hilsen
Kjersti Visnes Øksenholt

Forsker
Avdeling for Mobilitet og Organisering
Transportøkonomisk institutt