Fremdrift

Ibsenbiblioteket – lokalisering og videre prosess

Rådmannens innstilling :
  1. Prosjektet/administrasjonen gjennomfører våren/sommeren 2017 en vurdering og analyse av de fire alternative lokaliseringene som er aktuelle. Prosessen lukkes for ytterligere alternative lokalis eringsforslag.
  2. Prosjektet/administrasjonen gjennomfører våren/sommeren en første kartlegging av konsept for innhold og økonomi knyttet til investeringskostnaden. Det startes en prosess for statlig og fylkeskommunalt investeringsbidrag, avklaring av alterna tive forretningsmodeller for bygging og om kommunen skal leie/eie, samt avklaring av strategi for arkitektkonkurranse.
  3. Høsten 2017 kommer det opp sak som inneholder vurderinger og utredninger for temaene over.

 

Bakgrunn for saken

Hovedprosjektet «Ibsenbiblioteket» skal gjennomføres i perioden 2016 – 2019 og bes tår av flere ulike delprosesser , de viktigste delprosessene er ; lokalisering og sentrumsutvikling , utvikle innhold i nytt bibliotek, Ibsen besøkssenter og innbyggerservice (utvidet servicesent er) , økonomi og finansiering, medvirkning, og arkitektkonkurranse . Hovedp rosjektet er nå i gang , og vil utover våren 2017 gjennomføre en større medvirkningsfase og utvikling av innhold i de ulike delprosjektene nytt bibliotek, Ibsen besøkssenter og innbygg erservice . I tillegg skal prosjektet nå i gang med en grundig vurdering av lokaliseringsalternativer. P rosjektplan for hovedprosjekt «Ibsenbiblioteket» ble vedtatt 15.12.2016, og inneholder visjon, mål og effekter for arbeidet med «Ibsenbiblioteket».

 

Sammendrag
  • Innstillingen gir prosjektet/administrasjonen et mandat for å håndtere lokaliseringssaken videre og gir en oversikt over hvilket arbeid som nå er i gang , og som vil resultere i en sak til høsten 201 7:
  • Prosjektet/administrasjonen vil nå lukke prosessen for ytterligere alternative lokaliseringsforslag, gjennom å gå ut offentlig med dette budskapet.
  • Prosjektet/administrasjonen vil i løpet av våren gjennomføre en analyse og utredning av de fire alternative lokaliseringene som er aktuelle. Og samti dig starte dialog med aktuelle aktører i forhold til synergieffekter. Saken som kommer opp høsten vil inneholde analysen med vurderinger av alternativene.
  • Prosjektet/administrasjonen vil i løpet av våren vurdere alternative forretningsmodeller som vil inng å i saken som kommer til høsten.
  • Økonomi vil inngå i saken som kommer til høsten.
  • Alternative strategier i forhold til arkitektkonkurranse vil inngå i saken som kommer til høsten .
  • Det vil bli arbeidet aktivt med utvikling av innhold i vår. Dette vil bli sa mmenstilt medvurderingene knyttet til lokalisering.

 

Saksfremstilling /saksutredning

Prosjektet går nå inn i en viktig fase med utredning av lokaliseringsalternativer og utvikling av innhold . Denne saken gir prosjektet mandat for å håndtere lokaliseringssa ken videre og gir en oversikt over hvilket arbeid som skal gjøres i prosjektet de neste månedene. Resultatet av dette arbeidet vil legges til grunn for saken om lokalisering til høsten.

 

Lokalisering

Lokaliseringsprosessen er lagt opp med to faser: fase I gikk på å samle inn og sjekke at tomtene var store nok. Skien kommune gikk ut, og ba gjennom brev og avisannonser, om å få forslag til lokalisering av det nye «Ibsenbiblioteket». Fase II er en grundigere vurdering av de som gikkvidere fra fase I, som vi nå skal inn i.

Det kom inn fire forslag som ble presentert for kommunens administrasjon i et møte 13. februar. De fire lokasjonene som ble meldt inn har alle plass til nytt bibliotek, besøkssenter og utvidet servicesenter. Det er beregnet totalt 7000 m2 til det nye bygget. De fire aktuelle lokasjonene er:

  • Skien brygge
  • Kulturkvartalet/Ibsenhuset
  • Smieøya
  • Meierikvartalet

Disse fire lokaliseringsalternativene ligger alle innenfor den definerte sentrumssonen. Sentrum vil uavhengig av hvilket av disse lokaliseringene som velges få et nytt kraftsentrum, som i samhandling med resten av byen vil revitalisere sentrum. Samtidig vil hver av de fire lokaliseringene tilføre det nye bygget ulike kvaliteter, og vil inngå i ulike synergirekker. Det kan også ha betydning for innholdskonseptet hvilke av disse fire lokaliseringene som blir valgt. Vedlagt ligger en oppsummering av presentasjonene av de aktuelle lokaliseringsalternativene.

Prosjektet/administrasjonen vil i løpet av våren gjennomføre en analyse og utredning av de fire alternative lokaliseringene som er aktuelle. Og samtidig starte dialog med aktuelle aktører i forhold til synergieffekter. Saken som kommer opp høsten vil inneholde analysen med vurderinger av alternativene.

Prosjektet/administrasjonen vil nå lukke prosessen for ytterligere alternative lokaliseringsforslag, gjennom å gå ut offentlig med dette budskapet.

 

Forretningsmodell

En viktig del av utredningen knyttet til lokalisering er forretningsmodellen kommunen vil utvikle og bygge etter. Skal kommunen eie eller leie bygget? Skal kommunen etablere et nytt selskap sammen med en investor, der det nyetablerte selskapet bygger og leier ut? Her kan vi referere til modell fra Drammen og Papirbredden som vi fikk presentert på studieturen Formannskapet hadde. I begge disse alternativene vil kommunen kunne sette sine kriterier til grunn for både bygging og leiesituasjonen.

Prosjektet/administrasjonen vil i løpet av våren vurdere alternative forretningsmodeller som vil inngå i saken som kommer høsten 2017.

 

Økonomi

Ambisjonsnivået i prosjektet vil avspeile seg i økonomien, både når det gjelder investering og drift. I innhenting av erfaringstall fra andre lignende prosjekter har Bok- og blueshuset på Notodden en m2 pris på ca. kr. 33 000,- mens nye Deichmanske har en m2 pris på kr. ca 120 000,-. Prosjektet i Skien vil legge opp til et bygg som skal gi attraksjonskraft til sentrum, der både arkitektur og innhold er viktig, samtidig er det fokus på gjennomføring. Nøkternt attraksjonsbygg kan være en arbeidsretning.

Når det gjelder statlig og fylkeskommunalt investeringsbidrag vil arbeidet med Ibsen og utvikling av besøkssentret være avgjørende. Dette er det som gir satsingen et regionalt, nasjonalt og internasjonalt innhold, og som utløser statlige midler til kulturbygg. Prosjektet vil nå sette i gang prosessen i forhold til å rigge seg for å komme i posisjon til statlige investeringsbidrag. Dette er en lang prosess, og krever et tydelig innholdskonsept.

Når det gjelder økonomi knyttet til drift er det startet arbeid på dette både i forhold til utvikling av opplevelsesøkonomi og forretningsmodell på besøkssentret, utvikling av internasjonale koblinger og vurdere aktuelle EU-prosjekt og i forhold til ulike piloter i hovedprosjektet som kan gi gode bidrag inn i en etablering.

Økonomi vil inngå i saken som kommer høsten 2017.

 

Strategi arkitektkonkurranse

Arbeidet med innhold vil resultere i et program (et rom- og funksjonsprogram) som beskriver det behovet og de tjenestene som det nye bygget skal løse. Dette er grunnlaget for arkitektkonkurransen som er planlagt gjennomført i 2018. Arkitektkonkurransen er planlagt gjennomført i to faser; fase 1 er helt åpen som en idèkonkurranse og prekvalifisering, her kan flere tomter være med. Og en fase 2 som blir lukket med fokus på bygget på en tomt, her vil et utvalg av lag fra fase 1 være med og konkurrere. Juryarbeidet i hver fase vil være vesentlig i forhold til valg av lokalisering, konsept og bygg. Her kan man også vurdere ambisjonsnivået i forhold til arkitektur og økonomi.

Alternative strategier i forhold til arkitektkonkurranse vil inngå i saken som kommer høsten 2017.

 

Innholdskonsept

Arbeidet med utvikling av innhold er i full gang, både faglig i de tre delprosjektene nytt bibliotek, Ibsen besøkssenter og innbyggerservice, samtidig som prosjektet gjennomfører en større medvirkningskampanje nå i vår. Med idètavler på servicesentret, biblioteket og på nett, to nettmøter med ta.no, tre åpne foredrag med dialogkafè i etterkant av foredraget, en åpen spørreundersøkelse, tilstedeværelse på viktige aktørers medlemsmøter (som for eksempel Skiens næringsforening) og en egen webside på skien.kommune.no/ibsenbiblioteket

Alt innkommet materiale blir ivaretatt i prosjektet og innarbeidet i innholdskonsept og program. Prosjektet vil gjennomføre avstemminger på deler av innkomne forslag. Det vil bli arbeidet aktivt med utvikling av innhold i vår. Dette vil bli sammenstilt med vurderingene knyttet til lokalisering og vil bli en del av saken høsten 2017.

Organisering

Arbeidet i prosjektet er organisert slik:

Rådmannens vurdering og konklusjon

Rådmannen ser at dette er et tungt og viktig byutviklingsprosjekt og vil være et signalbygg for sentrum. Prosjektet har stor oppmerksomhet og viktige utviklere og investorer er interessenter i prosjektet på dette tidspunktet. Dette er svært positivt, og krever at kommunen foretar en god vurdering av aktuelle lokaliseringer og viktige tilstøtende tema. Rådmannen anbefaler å gjennomføre videre prosess på lokalisering, forretningsmodell, økonomi, arkitektkonkurranse og innhold som skissert, der alt blir presentert i en sak høsten 2017.

 

Effekten av saken

Saken er en beskrivelse av videre prosess på lokalisering, effektene av prosjektet vil bli ytterligere vurdert i saken som kommer høsten 2017.

Perspektiv Negativ Nøytral Positiv Ingen
Konsekvens for klima på kort og lang sikt X
Konsekvens for miljøet på kort og lang sikt X
Økonomiske konsekvenser i et langt perspektiv X
Konsekvens for folkehelsen X
  •  Klima- og miljøkonsekvensene av lokalisering av nytt bibliotek, besøkssenter og utvidet servicesenter i sentrum vil bli vurdert i saken som kommer til høsten. I utgangspunktet vurderes en sentrumslokalisering som positiv. Beliggenhet i sentrum vil ha god tilgjengelighet med miljøvennlige transportformer og mulighetene til å få et bygg med lavt energiforbruk og miljøvennlige materialer er mange.
  •  Med en god tilgjengelighet for gående og syklende, vil lokaliseringen bidra til at mange besøkende kan komme til fots eller syklende, og det kan ha en positiv folkehelseeffekt.
  •  Økonomisk vil byggingen av nytt bibliotek, besøkssenter og utvidet servicesenter medføre et investeringsbehov og en økning i driftsutgifter etter oppstart som må innarbeides i økonomiplan og driftsbudsjetter.